Vis meg hvem vennene dine er, og jeg skal fortelle deg hvem du er

Jeg leste en bok for mange år siden: What They Don’t Teach You at Harvard Business School.

Som med mye annet jeg har lest, har detaljene bleknet. Men ett råd ble sittende igjen.

Folk rundt deg er ikke nøytrale.

Du blir vurdert, forstått og plassert i en sammenheng ut fra hvem du omgås med.

Det gjelder privat. Og det gjelder i enda større grad profesjonelt.

Relasjoner er et signal – enten du vil eller ikke

Vi liker å tenke at vi står alene. At vi blir vurdert på egne handlinger, egne verdier og egne valg.

I praksis fungerer det sjelden slik.

Hvem du samarbeider med, hvem du forsvarer, hvem du lar være å ta avstand fra – alt dette sender signaler. Ikke nødvendigvis om hva du har gjort, men om hva du tolererer.

Og toleranse tolkes raskt som aksept.

Når omdømmet smitter begge veier

Jeg kjente ikke til Terje Rød-Larsen i detalj. Det generelle inntrykket har vært at han var en seriøs diplomat med tung internasjonal erfaring.

Likevel ser vi nå hvordan forbindelsen til Jeffrey Epstein har utløst massiv backlash.

Spørsmålet mange stiller er ikke bare hva visste han, men også:

• hvorfor ble forbindelsen opprettholdt
• hvorfor ble fortiden bagatellisert eller ignorert
• hvorfor ble det gjort bevisste valg om å se bort

Kanskje var det naivitet. Kanskje strategisk stillhet. Kanskje noe helt annet.

Men i offentligheten spiller det mindre rolle.

Relasjonen er nok.

Dette handler ikke bare om kjendiser og diplomater

Det er lett å avfeie slike saker som ekstreme eller fjerne.

Men mekanismen er universell.

I små miljøer, i næringsliv, i rådgivning, i styrearbeid – samme logikk gjelder:

• Hvem velger du å jobbe med?
• Hvem beskytter du når det blir ubehagelig?
• Hvem tar du ikke et oppgjør med, selv når du burde?

Over tid blir dette til identitet.

Ikke den du sier at du har.

Men den andre opplever at du har.

Vennskap og forbindelser er ikke verdinøytrale

Dette er kanskje det mest undervurderte poenget.

Relasjoner er ikke bare nyttige, strategiske eller praktiske.

De er moralske markører.

Å si at man “skiller sak og person” fungerer dårlig i lengden, fordi omverdenen ikke gjør det. De ser helheten. De ser mønsteret. Og de trekker konklusjoner.

Velg folk som vil noe godt

Ordtaket holder fortsatt:

Vis meg hvem vennene dine er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Det betyr ikke at man må være feilfri, eller bare omgås perfekte mennesker.

Men det betyr at man bør velge:

• venner
• samarbeidspartnere
• forretningsforbindelser

som oppriktig vil noe godt i verden, og som man tåler å bli assosiert med også når lyset blir skrudd på.

For før eller siden blir det det.